Luksussegmentet og lovverket rundt

De seineste årene så har mange europeere og amerikanere blant andre fått en såkalt økt kjøpekraft. Dette henger igjen sammen med at flere og flere tar høyere utdanning og mange får også forskudd på arv,særlig unge som står midt i etableringsfasen og som skal kjøpe hus og bil og gjerne båter hvorav en god del av disse båtene er yachter og luksusyachter.

Alt dette inkludert en eksplosjon i luksusvaresegmentet skaper et ekstra behov for advokater som

spesialiserer seg innenfor dette spesifikke markedet. Kineserne har også jobbet seg opp og blant de nyrike i denne gruppen legger igjen betydelige summer for å kunne kjøpe seg luksusartikler i Europa og USA. Sammen med dette så ønsker selvsagt de store motehusene og de største bil og båtprodusentene å beskytte sine varer mot billigkopier fra andre steder i verden.

Eksempler på lovbrudd innen luksussegmentet

Louis Vuitton som et av verdens mest kjente kles og veskemerke saksøkte i sin tid de som produserte filmen Hangover 2. Grunnen var at en av skuespillerne bar en t-skjorte i ett av klippene med teksten Louis Veee-ton. Saken ble selvsagt avvist kontant siden USA hegner veldig om retten til å uttrykke seg selv kunstnerisk og det var jo nettopp denne retten som produsentene hadde benyttet seg av. Hele situasjonen ble blåst ut av proporsjoner og det hele ble veldig latterlig.

Rundt om i alle deler av verden pågår det fra tid til annen lignende søksmål og for de som er interessert så anbefales det å gå inn på nettstedet “The fashion law”. Mye av det som ligger her av gamle søksmål vil vise litt av det enorme omfanget som finnes av slike søksmål.

Globalt ble verdien av luksusvaresegmentet anslått til å ha en verdi rundt 700 milliarder og muligens mer enn det også. Frem til 2020 er det anslått at dette samme segmentet vil trekke omtrent 1 billion kroner totalt fra kunder verden over og etterspørselen øker betydelig for hvert eneste år som går. I Skandinavia finnes det ingen advokater ennå som spesialiserer seg på nettopp luksussegmentet og markedet rundt men det finnes muligheter for at det vil komme i fremtiden.

I Norge har vi de senere årene hatt noen lignende saker men ikke i like stor målestokk som i resten av verden. Maarud hevdet i en årrekke at de var den chips-produsenten som hadde enerett til å bruke tittelen Potetgull på sine chipsposer. Kims slo tilbake og vant rettssaken i 2015.

Det har også vært tilfeller der store luksusprodusenter har gått til søksmål mot norske produsenter

om disse har ment at norsk markedsføring kan ha en ufordelaktig effekt på deres produksjon og deres produkter. Dette skjedde i 1995. Den tyske produsentene av Moselvin saksøkte den norske produsenten Mozell fordi at de hevdet at Ringnes-produktene skapte seg et navn som var altfor likt deres eget Moselvin og dermed kunne ha ufordelaktige konsekvenser for salg av produktene.

Saken havnet til slutt i Høyesterett og Mozell ble frifunnet.

Til slutt så saksøkte den franske staten den norske restauranten Champagneria med beliggenhet i Oslo fordi de mente at Oslo-restauranten ikke hadde noen som helst rett til å bruke dette navnet.

Frankrike fikk ikke saken sin gjennom og restauranten beholdt navnet sitt.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *