forbrukslån som egenkapital ved boligkjøp

(I samarbeid med MONEYBANKER.no – https://moneybanker.no/laan-paa-dagen/) En ut av fem har forbrukslån som egenkapital ved boligkjøp. Regjeringens felles gjeldsregister vil hindre forbrukslån som egenkapital. Går utover de svake.

Norges Eiendomsmeglerforbund og Storebrand har gjennomført en undersøkelse, der 500 av 300 deltaker har svart at de opplever boligkjøpere bruker forbrukslån som egnekapital ved bolighandel skriver NRK (https://www.nrk.no/norge/bruker-kostbare-forbrukslan-som-egenkapital-1.13360410)

Dermed er det en ut av fem eiendomshandler, hvor kjøper bruker forbrukslån som egenkapital.  De høye boligprisene stiller større krav til egenkapital, som kan være vanskelig å honorere særlig for lavinnkomsttakere og førstegangskjøpere. Kravet til egenkapital i dag er på 15% av boligens samlede beløp. For en bolig på 2 millioner kroner utgjør dette 300.000 kroner. Dette er også den nye  maksgrensen for BSU-sparing. Med en sparegrense per år på 25.000 kroner, krever det at man sparer maksbeløpet i 12 år for å få å komme opp til maksgrensen. I gjennomsnitt er det under 100.000 kroner på en BSU-konto, og de fleste som sparer til BSU, har inntekt, som såvidt er over frikortgrensa.  For mange vil det dermed være vanskelig å spare opp et slikt beløp, og få råd til å komme inn på boligmarkedet.  Har man ikke mulighet for å få hjelp fra familie, enten som privat lån eller garant, finnes det få andre muligheter for å få hjelp til boliglån. En av de få muligheten er å søke om lån hos Husbanken (https://www.husbanken.no/startlaan/hvem-kan-faa/#barn). De har begrensede midler og hjelper kun med lån,hvis du har særlige økonomiske utfordringer, som hindre deg i å få et normalt boliglån, og kan dermed ikke hjelpe alle, og er ikke tilgjengelige for unge, som skal inn på boligmarkedet.

 

Det er problematisk at de dyrere forbrukslån bliver anvendt til egenkapital, mener Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund.  «Det betyr jo at folk pådrar seg større gjeld enn det deres økonomi kan tåle» uttaler han til NRK. Han frykter at flere bliver fristet til å ta forbrukslån for å kunne kjøpe bolig, når boligprisene fortsetter å stige. For en del boligkjøpere vil det ikke umiddelbart finnes noe alternativ til forbrukslånet. Han er tilhenger av regjeringens utspill for å få et felles gjeldsregister på plass. Dette vil hindre muligheten for å anvende forbrukslån som egenkapital, da forbrukslånet da vil være synlig for banken, som tilbyr boliglån.

-Vi mener at det er veldig viktig at dette kommer på plass så snart som mulig slik at bankene vil få full oversikt over alle typer lån, også usikrede lån som forbrukslån sier Geving.

Dermed har banken mulighet for å få full oversikt over lånsøkers økonomi og andre lån, og kan nekte boliglån, dersom egenkapitalen utgjøres av forbrukslån.

Huseiernes Landsforbund mener også at forbrukslånet som egenkapital er problematisk, og krever maksrenter på forbrukslån. Avdelingsdirektør Kristin Gyldenskog uttaler: – Vi ønsker at de med dårligst økonomi, og som ikke får lån på vanlige vilkår, altså de ressurssvake blant oss, ikke mister kontrollen enda mer over privatøkonomien, og at klasseskillene blir større og større. Det rammer de ressurssvake blant oss, og de bør ha et vern som de ikke har i dag.